Samlinger

Barograf

001

Et barometer måler det atmosfæriske trykket eller trykket i luften. Det atmosfæriske trykket er vekten av en luftsøyle fra det stedet barometeret befinner seg og til toppen av atmosfæren. Jo høyere opp i lufta du kommer, jo lavere blir trykket. Lufttrykket avtar altså med høyden. Været er avgjørende for målingen, men i prinsippet kan vi si at lufttrykket avtar med 1 hekto Pascal (hPa) på 8 meter. Om du bor 80 m over havet, vil lufttrykket være 10 hPa lavere enn ved havets overflate. Det finnes forskjellige typer barometre – vannbarometre, kvikksølvbarometre, aneroidbarometre (uten væske), store og små, lommebarometre osv. En barograf er et instrument som overfører målingen av lufttrykket fra et barometer til en papirremse. På papirremsen kunne man så lese av det atmosfæriske trykket over tid. Frammuseets barograf er laget hos Richard Frères i Paris og er fra ca. 1890. Da Roald Amundsen og de andre deltakerne på sydpolsekspedisjonen i 1911 skulle bestemme høyden over havet, måtte de vite hva lufttrykket var. Derfor fraktet de med seg både store og små barometre i tillegg til de helt nødvendige tabellene og almanakkene de brukte for å regne ut høyden over havet. Amundsen hadde i tillegg et hypsometer med seg som han også brukte for å bestemme lufttrykket. Dette er et instrument som måler en væskes kokepunkt. Vann og annen væske koker ved lavere temperatur når lufttrykket avtar, og slik vil hypsometeret indikere hva lufttrykket er på et gitt sted og dermed kunne angi stedets høyde over havet. ”Kokningen i aften ga 9200 fot”, skriver Amundsen i dagboken sin fra sydpolsekspedisjonen 27. november 1911. To uker senere lurer han på om Shackleton egentlig kan ha hatt noe hypsometer med på sin tur der nede da han nådde 88°S: ”Å nu viser hypsometret i aften, at vi intet har steget. Ær vi nu inne på den endlige høislette? Jei tror de. De stemmer ikke ganske med Shackleton, men muligens han ikke hadde hypsometer på sin endlie (spurt?)tur.”

Teodolitt

009

Frammuseet har flere teodolitter fra slutten av attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundretallet. Denne har inskripsjonen: C. H. G. Olsen, Christiania, Nr. 2. For mer informasjon om oppfinner og instrumentmaker Olsen fra Hordaland, se her: http://www.snl.no/.nbl_biografi/C_H_G_Olsen/utdypning. En teodolitt er et vinkelmåleinstrument som kan avlese horisontale og vertikale vinkler med stor nøyaktighet. Disse ble tidligere brukt i kartlegging av nytt land, også i polarområdene. På andre Fram-ferd i 1898-1902 ble rundt 150 000 kvadratkilometer nytt land kartlagt. Deltakerne på denne ekspedisjonen dro på sledeturer som var mer enn 1000 km lange for å lage kart. Teodolitten var et uunnværlig hjelpemiddel i dette arbeidet. Teodolitten består av en siktekikkert som beveges om en horisontal akse. Denne aksen er festet til en bevegelig del, som igjen kan dreies om en vertikal akse. Ved hjelp av linser og prismer kan horisontal og vertikal retningsverdi for kikkertens siktelinje avleses i et mikroskop. De tradisjonelle teodolittene er i dag erstattet av elektroniske teodolitter, totalstasjoner (kombinert teodolitt/avstandsmåler) og ulike former for laserinstrumenter. Avlesning foregår i dag elektronisk, ikke med et avlesningsmikroskop som tidligere. Kartografi og landmåling er en fellesbetegnelse for arbeid som har til formål å lage kart eller profiler av et område på Jordens overflate. Tidligere, som under andre Fram-ferd vest for Grønland og på øyene nord for Canada, ble landmålingsarbeid utført ved hjelp av teodolitter, tachymetre, avstandsmålere og nivelleringsinstrumenter m.m. I dag brukes mest GPS-mottakere og såkalte totalstasjoner. GPS står for globalt posisjoneringsssystem.

"Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det.
Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det"

Roald Amundsen
 

Søk etter et gjenstand

[varenummer]
[søkeord]

Søk
Hjem Kontakt Nettstedskart Ansvarsfraskrivelse

Copyright ©2014, The Fram Museum. All rights reserved.