Polfarere

Kutschin.pngAlexander Stepanovich Kutschin (1888 -1912)
 
Alexander Kutschin var en ung russisk oseanograf som var ansvarlig for oseanografien på Frams tokt i Sør-atlanterhavet i 1911.
  
Alexander Stepanovich Kutschin ble født 16. september 1888 i en fattig pomorfamilie i byen Kusherek, ved kysten av Kvitsjøen i Russland.
  
Kutschin arbeidet fra tidlig ungdom med hvalfangst og selfangst ombord på de skutene faren arbeidet på i Barents- og Karahavet. På disse ferdene besøkte han Svalbard, Novaja Zemlja og Nordkapp flere ganger.
  
Faren hans, Stephan Kutschin hadde, i 1886, 19 år gammel, blitt uteksaminert fra en sjømannskole som andrestyrmann. Alexander var familiens førstefødte, og var eldst av seks søsken. Yngstemann døde mens Alexander bodde i Norge. I de årene Kutschin bodde i Norge, var han i 1904 i Tromsø hvor han gikk på skole vinterstid og arbeidet på en fiskebåt om sommeren. Her bodde han i hjemmet til familien Gudmundsen som besto av fire medlemmer. Han ble nært knyttet til denne familien som han brevvekslet med i de påfølgende år.
 
I Russland gikk Kutschin på en av landets eldste utdanningsinstitusjoner, Arkhangelsk handels- og sjømannskole, og han tok eksamen som dyphavsoffiser. Fra kildene ser det ut til at han gikk på gymnaset samtidig som han tok sjømannskolen. Han ble nesten utvist da han var en av streikelederne under studentenes streik i forbindelse med 1905-revolusjonen.
 
På handel og sjømannskolen var det mange fattige studenter, og Alexander fikk fritak fra å betale skolepenger pga. familiens situasjon og hans spesielt gode evner. Disse godene ble imidlertid fratatt ham da han nesten ble utvist med åtte mot seks stemmer. Kutschin måtte da ta permisjon fra skolen for å arbeide i Norge med fangst. Det ser ut som om han på denne tiden levde under pseudonym, og var svært aktiv i det illegale RSDAP (Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti). Kutschin var med dette arbeidet tilknyttet det russiske trykkeriet ”Pomor” i Vardø som trykket illegale marxistiske løpesedler, proklamasjoner, brosjyrer og dokumenter for partiet. Denne litteraturen ble smuglet fra Vardø til Arkhangelsk på diverse skip. Smuglingen ble oppdaget og det norske politiet gjorde store beslag. Den norske justisministeren fryktet at denne litteraturen ville bringe Norge i en farlig situasjon med Russland. Kutschin ble truet med utvisning til Russland, men politiet måtte bøye av pga. massemøter og avisartikler. Samtidig utga ”Pomor” Kutschins ”Liten russisk-norsk ordbok”.

Det russiske sikkerhetspolitiet skygget Kutschin (noe han var klar over), men da han kom tilbake til Russland i 1906 klarte de ikke å få tak i ham. Han tok da opp igjen studiene, samtidig som han jobbet som kaptein på et norsk fangstskip. Han fikk igjen sitt stipend og slapp å betale skolepenger som den ”fattigste og beste eleven” ved skolen. Da han var ferdig på skolen i 1909 gikk han ut som best i sin klasse og fikk utdelt en gullmedalje.
  
Etter å ha fullført sin utdannelse, reiste han på nytt til Norge, men nå dro han til Bergen. Her studerte han oseanografi på Bergen biologiske stasjon under professor Helland-Hansen. Her fikk han en betalt stilling som assistent pga. sine gode evner. Gjennom dette arbeidet ble han kjent med Helland-Hansens gode venn Fridtjof Nansen. Kutschin ble deretter anbefalt av Helland-Hansen og Nansen til å fylle posisjonen som oseanograf på Roald Amundsens planlagte ekspedisjon mot Nordpolen. På denne måten ble han det eneste mannskapet av utenlandsk bakgrunn på Roald Amundsens sydpolsferd i 1910-1912. Dette skjedde på tross av at det norske Stortinget uttrykte misnøye med dette. De ønsket at mannskapet på Fram skulle bestå kun av nordmenn. Kutschin fikk derimot lov til å bli med pga. sine usedvanlig gode evner og talenter på det oseanografiske området. I sin kontrakt med Amundsen undertegnet Kutschin på at han skulle seile med Fram til San Francisco. Kutschin ble derimot igjen sammen med ni andre på Fram, for å gjøre oseanografiske undersøkelser i Sørishavet samtidig som Amundsen og åtte menn ble satt i land på barrieren. I løpet av 2,5 måneder tok Kutschin 60 oseanografiske stasjoner (prøvetakinger). Han og Gjertsen var de første som gjorde noen form for oseanografiske arbeider i Sørishavet.   

Kutschin dro tidligere tilbake til Europa enn de andre på Fram. Allerede den 5. oktober 1911 var han på vei mot Bergen med vannprøvene fra ekspedisjonen. Kutschin var således den første som vendte hjem fra Fram. Men noe koffert med dagbok hadde han ikke med seg. Den var blitt stjålet i Buenos Aires.       

Julaften 1911 i Bergen ble Kutschin forlovet med den sju år yngre Aslaug Poulsen. Hun var datter av Andreas Poulsen – en kjent journalist og teater-, musikk- og litteraturkritiker. Alexander kjente Aslaug fra før han dro ut med Fram. Hun var bare 14 år da han reiste ut, og de hadde brevvekslet mens han var borte.  

Kutschin ble etter å ha kommet tilbake til Russland i 1912 rekruttert av den russiske oppdageren og geologen V. A. Rusanov til å være med på en vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard som leder og kaptein. Ekspedisjonsskipet Herkules, ble kjøpt i Ålesund av Kutschin og Romanov. Det var bygd spesielt for fangst på Grønland i 1908. Det hadde en maskin med 16 hestekrefter type ”Alpha”. Den var imidlertid bygget for åtte mann, mens ekspedisjonen kom på 14 (deriblant en kvinne, Rusanovs franske forlovede Julie Jean). Opprinnelig skriver Alexander i et brev til faren at denne skuta var lite dyktig i isen, men i et brev senere er han meget fornøyd med skuta og kan fortelle at den nå har fått ishud. Den 26. juni 1912 dro Herkules ut fra Alexandrovsk (nå Polyarny) i Murmansk. Det ble en vellykket ekspedisjon til Svalbard, hvor det blant annet ble funnet store kullforekomster på deler av øyriket som senere ble utnyttet av Russlands næringsdrivende. I slutten av august 1912 returnerte tre av ekspedisjonsmedlemmene til Russland (pluss Julie Jean?), mens de resterende 10 dro videre inn i isen uten godkjenning fra de russiske myndighetene. Det ble forsøkt å ta den nordlige sjøruten mot Beringstredet, men Herkules forsvant og ble aldri sett igjen. Det samme gjaldt Kutschin. Han ble 24 år. 

Det ble ikke satt inn noen redningsaksjon fra russisk side før i 1914 da Norge ble spurt om å lede en ekspedisjon. Den 60 år gamle norske polfareren Otto Sverdrup fikk oppdraget med skuta Eclipse. Den 6. mars avgjorde ministerrådet i Russland at man skulle regne ekspedisjonsmedlemmene for omkommet, og at letearbeidet skulle innstilles. Ikke før i 1934 ble det funnet diverse gjenstander på en navnløs øy på vestkysten av Tajmyr. Det er også i ettertid funnet en stolpe som ranger 2-2,5 meter over en varde på en øy i Mohn-arkipelaget. Denne har inskripsjonen Herkules 1913.   

Kutchin har en isbre oppkalt etter seg i Antarktis og to øyer i Nordishavet.

 

"Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det.
Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det"

Roald Amundsen
 

Hjem Kontakt Nettstedskart Ansvarsfraskrivelse

Copyright ©2014, The Fram Museum. All rights reserved.