Polfarere


Gjertsen-1.jpgHjalmar Fredrik Gjertsen (1885-1958)
 
Hj.F. Gjertsen var andrestyrmann på Fram under ferden til Antarktis med Roald Amundsen 1910-12.
 
Hjalmar Fredrik Gjertsen ble født 6. juli 1885 i Porsgrunn som sønn av skipsreder Andreas Gjertsen. Etter middelskoleeksamen dro han til sjøs i tre år som dekksgutt, jungmann, lettmatros og matros. I 1904 tok han styrmannseksamen ved Oslo sjømannskole med beste karakter. Fra 1904 til 1909 gikk han på Sjøkrigsskolens nederste og øverste avdeling. Som en av skolens beste elever fikk han æren av å bære Dronning Mauds slep under kroningen i Nidarosdomen i 1906.
 
I 1909, parallelt med Sjøkrigsskolen, gikk Gjertsen på kurs hos oseanografen Bjørn Helland-Hansen for å være assistent ved de oseanografiske undersøkelser på tredje Fram-ferd. Hos Marinemuseet i Horten antas det at Gjertsen ble anbefalt av den senere avdøde kaptein Engelstad, som gjennom sin tjeneste på Karljohansvern kunne vurdere de unge offiserenes egnethet. Amundsen sendte Gjertsen til Rikshospitalet før ferden sørover for å få opplæring i tanntrekking og benbruddbehandling. Sammen med førstestyrmann Prestrud fikk Gjertsen beskjed da Fram dro fra Kristiansand om at de skulle først seile til Antarktis.
 
Da staten ga deltagerne på Sydpolsekspedisjonen en ”Fram-mændenes nationalbelønning” for innsatsen ble Johansen ikke tatt i betraktning da han allerede var død. Dette opprørte Gjertsen, som startet en kampanje for at Johansens andel skulle fordeles blant barna hans. Kampanjen var vellykket og endte med at Johansens barn fikk sin andel av nasjonalbelønningen.
Gjertsen fikk tilbud om å være med Ernest H. Shackleton i 1914 på den nå så kjente Endurance-ekspedisjonen. Han ville svært gjerne delta, men behandlingen av Gjertsens permisjonssøknad fra marinen tok lang tid, og til slutt ble det for sent.
Han fikk imidlertid permisjon fra marinen i 1913 for å utdanne seg som flyver på Ecole D’aviation Deperdussin i Reims, Frankrike. Noe av motivasjonen for flyveropplæringen var Amundsens behov for å ha med seg fly og flyvere på Nordpolsekspedisjonen. Da Nordpolsferden ble utsatt søkte han, og fikk innvilget, refundering fra staten for kostnadene til utdanningen. Han ble så flyver i Marinens Flyvevesen samtidig som han gjennomgikk flyskolen i Norge. I 1916 måtte han nødlande på vannet mellom Drøbak og Steilene, men fikk berget både seg selv og flyet.
 
Under første verdenskrig, fra 1915 til 1918 tjenestegjorde han som sjef på mineleggerne Glommen og Frøya og i ulike torpedobåtsgrupper. Han berget bl.a. et engelsk krigsskip fra å synke i Selbjørnsfjorden og Fred. Olsens dampskip Ek. Umiddelbart etter krigens slutt var han nestkommanderende på kongeskipet Heimdal som sammen med Bergenskes Midnattsol hentet skandinaviske flyktninger fra Arkhangelsk.
 
På bakgrunn av sin polare erfaring, ble Gjertsen med på de hydrografiske undersøkelsene på Svalbard i 1920 og 1921 med ekspedisjonsskipet Farm [sic] under ledelse av Adolf Hoel. Gjertsen deltok som hydrograf og nestkommanderende på Farm. Ekspedisjonen var én i en lang rekke årlige norske ekspedisjoner til Svalbard, som etter hvert førte til dannelsen av Norsk polarinstitutt i Oslo. Deretter var han innkjøpssjef ved Stavanger Elektrisitetsverk.
 
I 1924 og 25 deltok Gjertsen som styrmann og islos på hvalkokeriet Sir James Clark Ross i den første hvalfangsekspedisjon til Rosshavet. Under utrustningen deltok han i konstruksjon og drøftelser av fartøyets ombygging til flytende kokeri. Året etter var han sjef og fører av hvalkokeriet N.T. Nilsen-Alonso på den tredje ekspedisjon til Rosshavet, og deltok også der i utrustning og konstruksjon.
 
I 1929 ledet han ekspedisjonen med Michael Sars til Østisen, som på vegne av regjeringen skulle berge forliste selfangere, hvis fartøyer var skrudd ned i isen.
 
Fra 1933 til 1935 var Gjertsen nestkommanderende i admiral Richard Byrds ekspedisjon til Antarktis. Han var samtidig sjef for begge fartøy og fører av det største. Han var sentral i ombyggingen av fartøyene til ekspedisjonsskip. De neste fem årene tjenestegjorde han som marinens skipsinspektør, hvor reparasjon og forbedringer av marinens fartøyer var en av hovedoppgavene.
 
Da krigen brøt ut var han sjef for Melsomvik Marinedepot. Det lyktes Gjertsen på tross av streng tysk sikkerhet å få transportere hele kullbeholdningen til en verdi av flere millioner kroner til de norske jernbaner i Drammen og Sarpsborg. Han ble senere bedt om å være med på å administrere vedtilførselen til Oslo og Aker.
 
Fra 1943 til ‘45 satt han som norsk offiser i tysk konsentrasjonsleir på tross av sin høye alder. Familien sier at hvis krigen hadde vart en uke lenger, hadde ikke Gjertsen overlevd. Fra 1946 til ‘48 var Gjertsen administrerende direktør ved Langesunds mekaniske verksted, da den opprinnelige direktøren var for retten som medlem av Nasjonal Samling.
 
Gjertsen giftet seg med Maren Dorothea i 1918 og fikk barna Dagfinn (1919), Andreas (1920 – henrettet av tyskerne under krigen), Fredrik (1923) og Liv (1926). Hjalmar Fredrik Gjertsen døde 9. juli 1958.
 

"Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det.
Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det"

Roald Amundsen
 

Hjem Kontakt Nettstedskart Ansvarsfraskrivelse

Copyright ©2014, The Fram Museum. All rights reserved.