Polfarere

stubberud.png
Jørgen Stubberud (1883-1980)
 
Jørgen Stubberud deltok på Roald Amundsens ekspedisjon 1910-12 til Antarktis med Fram, og var den siste gjenlevende av alle ekspedisjonsmedlemmene.
 
Jørgen Stubberud ble født 17. april 1883 på Bekkenstein ved Bunnefjorden, like ved huset som Amundsen kjøpte i 1908. Fra barnsben av elsket han sjøen, og han jobbet på farens gård, i tillegg til å lære seg å tømre og snekre. Andre ting han jobbet med var hage- og skogsarbeid, frakt av sand og murstein på skip, og i seks år dro han frem og tilbake til sentrum av Oslo med hest og kjerre for å selge varer fra farens gård. Om vinteren måtte han finne seg annet arbeide. Da rodde han grytidlig hver morgen til Nesodden for å delta i saging av ferskvannsis som skulle sendes med båt utenlands. I tillegg til å sage måtte han hale isblokkene opp av tjernet slik at de var klare når sledene kom for å hente dem.
 
Da Amundsen kjøpte sitt hus Uranienborg, var det Stubberud og hans to brødre Hans og Harald som moderniserte det. Stubberud spurte Amundsen om han kunne bli med på nordpolekspedisjonen, som gikk til Sydpolen, og Amundsen gikk med på det, men mente at Stubberud burde spørre sin kone Sofie, siden paret hadde to små barn. Sofie måtte tenke lenge på det, men ga sin tilslutning. Stubberud ble spurt om han kunne tenke seg å bygge huset som Amundsen trengte på ekspedisjonen og det ble bygget på tomta til Amundsen, tatt fra hverandre i deler og lastet om bord i Fram før avreise fra Uranienborg 7. juni 1910. Sammen med Olav Bjaaland, var det Stubberud som satte opp huset på isen i Antarktis. Huset, som ble basen for landpartiet, kalte de for Framheim.
 
Etter å ha hjulpet med depotutlegging, ble Stubberud utpekt til å delta på sledeturen østover til King Edward VII Land med Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen, mens Amundsen og hans fire menn gikk mot polen. Turen østover varte i to måneder og oppdraget gikk ut på å kartlegge området.
 
Tilbake i Norge hjalp han til med byggingen av Maud, som Amundsen skulle seile nordover i 1918. Han ble ansatt for å overvåke byggingen, men dette passet ham ikke så han deltok  i selve arbeidet. Stubberud skulle være med Maud nordover, men følte seg ikke bra og ble hjemme. Senere jobbet han på forskjellige sagbruk. I 1920 og 1921 arbeidet han på Solbergfossanlegget i Askim. Oppdraget var å sette opp en fangdam for å tørrlegge Glomma. Da HM Kong Haakon VII kom for å bese anlegget traff Stubberud igjen Prestrud for første gang siden Sydpolsekspedisjonen. Prestrud var da adjutant hos kongen. Redaktør Domaas i Framkomiteen skaffet han så arbeid i Tollvesenet. Han begynte i snekkerverkstedet, men fikk etter hvert ansvaret med oppsynet av alle varer som ble lastet og losset inn fra skipene i havnen.
 
Etter at Stubberud hadde vært ved Tollvesenet i 23 år gikk han av med pensjon som 70 åring i 1953. Han hadde fortsatt arbeidslyst og søkte som vaktmann hos Fred. Olsen. Der var han i åtte år. Hans store hobby var å lage skipsmodeller. Han bodde sine siste år på et hjem på Romsås i Oslo og han døde i 1980 som den sistlevende av deltagerne på Amundsens sydpolekspedisjon.
 

"Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det.
Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det"

Roald Amundsen
 

Hjem Kontakt Nettstedskart Ansvarsfraskrivelse

Copyright ©2014, The Fram Museum. All rights reserved.