Om museet

Gjøa

Gjøa var det første skipet som seilte gjennom hele Nordvestpassasjen. Roald Amundsen sto for denne bragden sammen med seks andre 1903-06. Gjøa tilhører i dag Frammuseet på Bygdøy i Oslo, og et vernebygg til skuta blir åpnet i 2013.

Innledning
Etter Roald Amundsens erobring av Nordvestpassasjen i 1906, har Gjøa vært gjenstand for en enorm interesse. I 2009 var det 100 år siden Gjøa ble satt på land i San Francisco og utstilt for publikum for første gang. Siden den tid, har det igjen og igjen vært diskusjoner om Gjøas tilstand, manglende vedlikehold og mulighetene for å få Gjøa under tak, på lik linje med polarskuta Fram. I samme periode har Gjøa vært gjennom flere store restaureringer etter slitasje, vær og vind, hærverk og suvenirjegere.

I mai 2009 inngikk Norsk Sjøfartsmuseum og Frammuseet en avtale hvor Frammuseet overtok Gjøa. Nå skulle hun endelig få komme i hus. Dette ga Frammuseet muligheten til å skulle utvikle et mer helhetlig norsk polarmuseum og sikre Gjøas fremtid som kulturminne. Det skulle også bidra til å videreutvikle Bygdøy som et norsk maritimt kultursentrum. I denne forbindelse uttalte Riksantikvaren i brev av 27/4 -09:

”På bakgrunn av fartøyets historie, som det første gjennom Nordvestpassasjen, er det av nasjonal betydning at fartøyet sikres som et maritimt kulturminne for kommende generasjoner. Dette gjøres best ved at det oppføres et vernebygg som hindrer den nedbryting som naturlig vil skje når et fartøy utsettes for vekslende værforhold, ferskvann, frost og sol gjennom hele året”.

Planene for et vernebygg for Gjøa ble akseptert av myndighetene i Oslo og bygging tok til høsten 2011.

I forbindelse med flyttingen av Gjøa fra strandkanten på Bygdøynes til vernebygget er det satt i gang en ny og omfattende restaurering av skuta. Det meste av dette vil foregå etter at skuta er satt inn i sitt nye og permanente hjem ved siden av Fram. Etter restaureringen vil publikum få anledning til å gå om bord i Gjøa.

Sammen med Fram representerer Gjøa noen av de mest interessante øyeblikk i Norges maritime og polare historie. Disse skal nå kunne oppleves av publikum på et utvidet Fram-museum.

Gjøa blir bygd
Gjøa ble bygd på bestilling av nordlandsskipperen Asbjørn Sexe (1) i 1872. Den ble den femte i rekken av jakter fra verftet til Knut Johannesson Skaala (2) i Rosendal.

Skipstømmeret ble hogd i de store skogene ved Bjørgane i Ølve, mens masta og rundholtene ble hentet på Varaldsøy. Skuta ble oppkalt etter Gjøa Sexe, kona til skipperen.

Hans Nerhus skriver om Gjøa at ved sjøsettingen av skuta var Sexe selvfølgelig til stede (Nerhus 1981). Da han sto under baugen og skulle slå vekk en kile under en sliske, føk kilen i retur og traff Sexe i munnen så blodet rant. Mens blodet ble tørket, falt kommentaren: “Jeg har fått mang et godt kyss av Gjøa, men aldri så kraftig som i dag.”

Som skipper på Gjøa gikk Sexe stort sett til Nordland og Finnmark. En vinter seilte han Gjøa fra Bergen til Stamsund på 67 timer, noe som skal ha vært norsk rekord for en jakt.

I 1882 totalforliste Gjøa ved Kabelvåg. Det førte til at Sexe solgte gården sin i Hardanger og flyttet til Haugesund. Asbjørn Sexe fulgte godt med på Gjøas videre skjebne, og ble mektig stolt over sin gamle skute da den hadde fullført Nordvestpassasjen i 1906. Han sendte følgende telegram til Roald Amundsen:

Vær hilset et velkommen med selskabet,
Du gjæve, stærke kar,
Thi en i gamle Norge som dig, vi nepe har.
Din farkost hedte Gjøa, saa hedte og min viv.
Farkosten Gjøa døbtes for kjærlighed og liv.
Navnemoderen er borte, men du har seierstolt
Bevist, at gamle Gjøa har dog i kampen holdt.
Haarfagre Haralds hustru jo også navnet bar.
For hans og hendes gjerning vi hatten værdig tar,
Saa leve da dit navn med diin gjæve, stærke daad,
Mor Norge skal dig signe i sagas vise raad.

Da Amundsen senere holdt foredrag om Gjøa-ekspedisjonen i Haugesund 8. april 1907, skal Sexe ha vært en av tilhørerne og da møttes de to Gjøa-skipperne.

Vraket av Gjøa ble solgt til O.J. Kaarbøe i Svolvær i 1882 og kom til Gravdal for ombygging. Mens Gjøa lå til reparasjon, ble hun solgt til Tromsø-skipperen Hans Christian Johannesen (3) for 700 kroner. Brødrene Toftekalven i Høylandsbygd kjøpte den originale riggen.

Fra 1884 var Johannesen i Karahavet med Gjøa. Siden ble det årlige turer i Nordishavet. I 1897 var Gjøa ved Grønlands østkyst, før hun dro mot Virgohamna på Svalbard, hvor S.A. Andrée var klar til avreise mot Nordpolen med ballongen Ørnen. Året etter dro Johannesen med Gjøa forbi Novaja Semlja og returnerte til Tromsø via Kvitøya og Franz Josef land.

Amundsen kjøper Gjøa
Den 28. mars 1901 undertegnet Roald Amundsen kjøpskontrakten for Gjøa. Før dette hadde skuta blitt grundig gransket og vurdert. For 10 000 kroner overtok Amundsen Gjøa med fangstredskaper, båter og innredning. Samme sommer ble Gjøa utrustet for en prøvetur i Nordishavet. Amundsen var godt fornøyd med skuta, men det var nødvendig med flere utbedringer før Gjøa kunne seile mot Nordvestpassasjen.

Tromsø Skipsverft utførte ekstra fortømring og forbindinger, la på ishud og ordnet inventar. I mai 1902 ble Gjøa forsterket med alt som skulle være av jern i Trondheim. En 13 hk Dan motor ble montert. Motoren var en av de første glødehodemotorer i bruk i Norge.

Historien om erobringen av Nordvestpassasjen er velkjent (Se Frammuseets webside under ekspedisjoner.). Gjøa forlot Kristiania 16. juni 1903, og ble den første skuta som seilte gjennom hele passasjen. Mannskapet besto av Roald Amundsen, Godfred Hansen, Helmer Hansen, Anton Lund, Peder Ristvedt, Gustav Juel Wiik og Adolf H. Lindstrøm. Ekspedisjonen ankom Nome i Alaska 30. august 1906 etter to overvintringer i Gjøahavn på King William Island og én overvintring ved King Point. Gjøa ankret opp i San Francisco 10. september 1906 til enorm begeistring fra byens befolkning.

Gjøa etter Nordvestpassasjen
Amundsen ville gjerne seile Gjøa rundt Amerika og hjem, men ble frarådet dette av Fridtjof Nansen av hensyn til risikoen ved å seile rundt Kapp Horn. Skuta ble liggende ved marinestasjonen i San Francisco under oppsyn av stasjonens øverstkommanderende. Alle norsk-amerikanere i San Francisco ønsket å verne Gjøa. De etablerte en komité, kjøpte skuta og ga den til byen San Francisco.

Den 5. juli 1909 ble Gjøa dratt på land og plassert på en vakker utsiktsplass i Golden Gate Park.

Gjøa ble en flott attraksjon i San Francisco, men under åpen himmel, utsatt for vind, sol og regn, ble den raskt nedslitt. I tillegg ble den utsatt for hærverk, brann og suvenirjegere. Det eksisterte planer om å få Gjøa i hus, men dette ble aldri realisert. Til slutt var Gjøa i så dårlig forfatning at det var snakk om å brenne hele vrakhaugen. Flere private pengeinnsamlinger måtte til for å finansiere det viktigste vedlikeholdet, men dette var ikke nok. I forbindelse med det norske kronprinsparets besøk i San Francisco i 1939, meldte aviser at nå var endelig restaureringen av Gjøa i gang. Arbeidet med dette ble innstilt i 1941 pga. andre verdenskrig. Så ble det gjenopptatt i 1947, og da lå skuta og vansmektet i et falleferdig skur. Stortinget bevilget nå penger, og restaureringen kunne settes i gang.

Restaureringen ble endelig fullført i 1949, og ved den spesielle vigslingen som fant sted lovte San Franciscos ordfører at nå var det byens ansvar å holde skuta i god stand. Dette skjedde ikke, og forfallet begynte på nytt. Dårlige materialer, hærverk og manglende vedlikehold førte til arbeidet med å få Gjøa hjem til Norge. Folk i San Francisco var positive til planene og en norsk Gjøa-komité ble opprettet i 1971. Spørsmålet var bare: Var Gjøa i god nok stand til å flyttes?

Skuta så veldig fin ut på dette tidspunktet. Hun hadde blitt malt i forbindelse med det norske kongebesøket i 1968, og fikk et nytt strøk nå under forberedelsene til flyttingen. Selv innvendig så skuta fin ut. Imidlertid viste det seg at omtrent alt treverk var råttent. Det som hadde holdt seg best var det originale treverket i kjølen, kjølsvinet, bunnstokkene og noen av de nederste bordgangene.

Hundre år etter Roald Amundsens fødsel, i 1972, da Gjøa selv var 100 år gammel, ble hun løftet opp i Golden Gate Park, plassert i en trailer og kjørt til havnen. Der ble hun løftet videre av en flytekran og plassert på dekket av M/S Star Billabong. Gjøa ankom Oslo 2. juni. Flytekranen til Oslo Havnevesen plasserte Gjøa på betongfundamentet ved sjøkanten utenfor Frammuseet, og Gjøa ble formelt overlevert til Norsk Sjøfartsmuseum.

Djupevåg Båtbyggeri i Tørvikbygd utførte vedlikeholdsarbeidet sommeren 1972 og 1973. Så godt som alle dekksplankene og plankene i skroget måtte skiftes ut. Våren 1974 ble Gjøa rigget og senere samme år ble det innredet en kahytt akterut og en lugar forut.

Siden 1974 har Gjøa stått som et vakkert monument på Bygdøynes. Men, plasseringen i friluft tærer på skuta, og skuta har for det meste bare vært tilgjengelig for publikum et par søndager i sommerhalvåret. Dette er nå historie. Et vernebygg for Gjøa skal sikre skutas fremtid.

I forbindelse med formidlingen av Gjøas historie i hennes nye hjem, er Frammuseet interessert i å komme i kontakt med folk som har bilder, dokumenter, artikler og annet relatert til Gjøa. Ta gjerne kontakt med oss.


(1) Asbjørn Sexe ble født i 1839 og giftet seg i 1869 med Gjøa Frøynes. Gjøa døde i 1900, mens Asbjørn levde til 1915.
(2) Knut Johannesson Skaala ble født i 1843. Han var sønn av fartøybyggeren Johannes Jørgensson, som også var med som vanlig arbeidsmann under byggingen av Gjøa. Knut var gift med Anna, som skal ha vært med på å høvle kjølen til Gjøa sammen med mannen sin. Knut levde til 1900, mens Anna døde i 1931.
(3) Hans Christian Johannesen ble født i 1846. Fra han var 16 år arbeidet han i Nordishavet som sjømann og ble senere skipper på farens jakt Lydianna. I 1878 førte han D/S Lena, som seilte i følge med Nordenskiölds skip Vega som opplodningsbåt på begynnelsen av dennes historiske første gjennomseiling av Nordøstpassasjen. Han var islos på Correct som tok Jonas Lie og Fridtjof Nansen ”Gjennem Sibirien”. Nansen ville for øvrig ha Johannesen som fører på Fram, mens Amundsen ønsket ham på Maud. Men, så ble han rammet av slag i 1917 og døde i 1920.

 

"Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det.
Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det"

Roald Amundsen
 

Hjem Kontakt Nettstedskart Ansvarsfraskrivelse

Copyright ©2014, The Fram Museum. All rights reserved.